Nå blir dette et tilbakeblikk. Lille trille er jo allerede blitt 8 mnd, men vil allikevel oppsummere svangerskapet mitt her. Jeg oppdaget graviditeten 11.juni 2007, en vanlig mandag. Helga hadde jeg tilbrakt i Dublin sammen med kollegaer. Turen var kjekk, men formen var ikke helt topp. Jeg påpekte ovenfor de andre flere ganger den intense urinlukten overalt i byen. Var svimmel, kastet opp og var slapp. Selv var jeg helt sikker på at det var maten fra folklorekvelden som hadde gjort meg dårlig. Det var det jo ikke. Jeg kjøpte meg en graviditetstest den morningen, POSITIV. Fikk nesten et lite sjokk. Hvordan formidle dette til min kjære? Jo, jeg reiste å kjøpte en liten body, et par strømper og en bok om svangerskapet. Alt dette pakket jeg inn sammen med testen. Nå var det bare å vente på at klokken skulle bli 15.30. Det var et spesiellt og høytidelig øyeblikk. Det gikk litt tid før det gikk opp for oss at vi skulle bli foreldre i februar.
Tiden gikk og formen var ikke så verst, trettheten og kvalmen kom snikende, men helt levelig. Etterhvert som ukene gikk begynnte jeg å merke smerter i bekkenet. Dette ble verre og verre. Det hele endte med sykemelding og full behandling hos kiropraktor og manuellterapeut. Jeg klarte nesten ikke gå. Det ble lange uker..............fullt sykemeldt fra midten av oktober 2007. I begynnelsen av januar 2008 begynnte kynnerene å komme, de ble hyppige, regelessige og tiltok i styrke. Vi fikk bekjentskap med fødeavdelingen og jordmødrene. Falsk alarm! Lenge gikk jeg med åpning og hodet til babyen langt nede i bekkenet, vi trodde flere gange rat hun var på vei. Til nærmere vi kom termin, til mer steg blodtrykket, vekten gikk opp og jeg fikk mye vann i kroppen. Nok en innleggelse på sykehuset. Så hjem igjen, samme greia en gang til før vi endelig fikk beskjed om at nå setter vi i gang, i morgen klokken 07.00. Vi var kjempeslitne allerede. Spente og fulle av forventninger reiste vi fra sykehuset, i morgen, ja i morgen klokken 0700!

Her er mamma klar til å settes i gang. Sliten etter en søvnløs natt. Er det så rart da?

Det ble endel venting, pappa tok jo selvfølgelig bilde av utstyret på fødestuen.
GRØSS!
Full av forventninger.........
Au...au....au! Dette var BEGYNNELSEN
.

Der var alt glemt=:) Så perfekt.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar